Etter sesongen 1998/99 kunne en se tilbake på noen nedturer, men oppturene har så til de grader veiet opp for disse. Sølv i serien og semifinae i E-cupen var langt over forventet.

" />

Sølvmedaljer sesongen 98/99

Etter sesongen 1998/99 kunne en se tilbake på noen nedturer, men oppturene har så til de grader veiet opp for disse. Sølv i serien og semifinae i E-cupen var langt over forventet.

Skrevet av NTH

Når sesongen startet var forventningene skrudd i været for Tertnes, endelig hadde man et mannskap som kunne være med å kjempe om medaljer i norsk topphåndball. I tillegg skulle man få sin første smak av europacuphåndball. Man innså at forspranget til Bækkelaget, Byåsen og til dels Larvik skulle bli hardt å ta på en sesong, men man var offensiv nok til å gå ut å si at man skulle være med å kjempe om medaljer. Med Larviks store skadeproblemer tidlig i sesongen, ble disse tidlig hektet av i medaljekampen.

Fin sesongstart
Tertnes fikk en fin start på sesongen, og først i femte kamp skulle man få skikkelig motstand, da Nordstrand stod på motsatt banehalvdel i Haukelandshallen. Etter å ha blitt lekt med av et motivert nordstrandslag store deler av kampen, tok man fullstendig over da landslagskaptein Susann Goksør røk korsbåndet 22 minutter før slutt. Da var resultatet 10-16, og med Nordstrand fullstendig paralysert av tapet av sin strateg, kunne Tertnes til slutt hale i land 23-23. Kanskje ikke helt fortjent, men det står respekt av måten laget kom tilbake og kapret et poeng. Først i slutten av november skulle Tertnes få sitt første nederlag, Larvik var i ferd med å få tilbake en del av de skadde nøkkelspillerne, og viste seg et nummer for stort i Bergslihallen. Bare noen dager senere skulle Bækkelaget være motstander i kvartfinalen i cupen. Med over 2000 tilskuere i Haukelandshallen var rammene lagt til rette for at det skulle bli et durabelig oppgjør mellom de for tiden to beste lagene i landet. Etter å ha vært noenlunde med de første minuttene, ble det Anja-show for alle penga resten av kampen. Uansett hva den danske superstjernen gjorde, havnet ballen i mål bak forfjamsede tertnesmålvakter. Etterhvert gav tertnesjentene opp, og Frode Kyvågs elever kunne leke seg til en formidabel 40-22 seier.

Mirakelet i Ekeberghallen
Etter en noenlunde oppreisning hjemme mot Stabæk, var det duket for serieoppgjør mellom Tertnes og Bækkelaget andre nyttårsdag, denne gang i Ekeberghallen. De fleste regnet med en reprise på cupoppgjøret, men denne gangen hadde Eskil og Carole funnet resepten på å få Anja sur. Kjersti Grini gav kruttønnen spesialoppvartning fra start til mål. Men det som gledet mest i denne kampen var Bodil Flo Berges endelige gjennombrudd i Tertnestrøyen. Etter en fantastisk laginnsats kunne Tertnes ta med seg poengene hjem til Bergen 30-26. Ikke mange skjønte hva som hadde hent, og ellers så «sindige» Frode Kyvåg hadde problemer med hvem han skulle skylde mest på. Før neste kamp, hadde allerede Tertnes prydet overskriftene i avisene. Landslagskaptein Kjersti Grini måtte overlate kapteinsbindet på klubblaget til Janne Kolling Johannesen, noe som fikk mye større oppmerksomhet enn hva som var ment. Etter å ha slått Sola i Stavanger, ble ikke avslutningen på januar noen stor suksess. Tap i Trondheim for Byåsen, og så var det klart for storoppgjøret alle ville se, Tertnes-Bækkelaget i Haukelandshallen.
Nærmere 3200 tilskuere kom for å se blåtrøyene nok en gang ta skalpen til «Verdens beste klubblag». Men nok en gang sviktet jentene når det gjaldt som mest. Igjen var det Anja opp og Anja i mente, om hun ikke nådde 17 mål som hun gjorde sist hun var i Bergen, så hjalp hennes 15 mål sterkt til at Bækkelaget nok en gang ydmyket Tertnes i deres egen hall. Denne gang endte det på 23-38.

Videre i Europa
Sørfjell ble oppskriftsmessig sendt hjem uten poeng, og neste kamp skulle bli Tertnes første ordentlige europacupkamp. Etter å ha pløyd over Helsinki fra Finland og Saglik Kastamonu fra Tyrkia i de to første rundene, skulle man nå ut mot AKVA Volgograd fra Russland i kvartfinalen. Etter 27-22 hjemme, var laget øynet små muligheter for avansement. Men når tertnesjentene virkelig må, så står de sammen og kjemper til siste sekund. Etter å ha lagt under 27-21 kort før slutt, klarte man på mirakuløst vis å kjempe seg til 27-24 og semifinaleplass.
Mars måned ble stor for klubben, NM-finale for junior, gull i Narvesenserien for J17 og fire seire på fire kamper for damelaget. Nordstrand, Lunner, Selbu og Gjerpen måtte alle slukøret finne seg i at Tertnes tok med seg alle poengene. I neste serierunde var det Fjellhammer som måtte til pers, og 42 ganger måtte de stakkars Fjellhammer-målvaktene snu seg inn i nettmaskene for å leite etter ballen. Ingen andre scoret så mange mål i en og samme kamp i Gildeserien denne sesongen som det Tertnes gjorde i Lørenskoghallen denne kvelden.
Semifinalen i Europacupen mot Viborg, ble nok et braknederlag på hjemmebane, Ulrik Wilbeks grønnkledde superlag ble nummeret for stort for Tertnesjentene. Heidi Tjugum vartet opp med målvaktsspill en sjeldent ser maken til, noe som resulterte i kontringer som gjorde tertnesjentene svimmel. 25-36 stod det til slutt på måltavlen og europacupeventyret var i realiteten over før returkampen. Men foran nærmere 4000 tilskuere i Danmark, var det et helt annet Tertnes-lag som kom på banen. Viborg måtte virkelig kjempe for seieren som ble 29-26 for danskene. Et resultat som Viborg mente var mer betegnende for styrkeforholdet lagene i mellom enn det første.

Dramatisk avslutning
Allerede før hjemmemøtet mot Larvik var det klart at Tertnes for første gang hadde tatt medalje i Gildeserien. Om det var det som lå i bakhodene hos spillerne vites ikke, men maken til oppvisning er det ikke ofte man får. De tekniske feilene florerte og forsvarsspillet var dårligere enn noensinne. Nok en gang sviktet jentene i en storkamp i Haukelandshallen og Larvik kunne innkassere en fjortenmålsseier ingen hadde våget å drømme om på forhånd. Med seier mot Stabæk i siste bortekamp kunne Tertnes gjort mulighetene til sølv mer enn teoretiske for seg selv, men med tomålstap i Nadderudhallen, var det kun de aller største optimistene som hadde et snev av håp om sølv. Skulle det bli sølv på bergenslaget, måtte Byåsen nå slås med seks mål hjemme i Haukelandshallen i siste serierunde, og med sesongens andre storkamper i Haukelandshallen regnet de fleste med at sesongen ville bli forlenget med to uker med europacupkvalifisering. Foran kampen hadde man valgt å ta med purunge Linn-Kristine Thomassen i mål i stedet for Nina Moberg Hauge, noe som skulle vise seg å bli mer avgjørende enn noen ville trodd. På stillingen 9-7 til Byåsen ble Linn kastet til ulvene, og med en fantastisk målvaktsoppvisning, kunne Tertnes gå til pause med 16-10 og de seks målene man trengte for å ta sølv. I hele annen omgang førte hjemmelaget med de nødvendige målene og gjerne noen ekstra innimellom, men avslutningen av kampen kunne ikke bli mer dramatisk. Byåsen spiste opp Tertnes forsprang, og var nede på fire mål bak, før Tertnes kjempet seg foran til 30-24. Med under et halvt minutt igjen å spille bestemmer Byåsen-ledelsen seg for å erstatte målvakt med en ekstra utespiller for å få det avgjørende 25-målet. I kaoset som oppstod glemte man å ta ut målvakten, og var dermed en spiller mer på banen. Dette resulterte i at Byåsen fikk en spiller utvist og Tertnes overtok ballen og kunne spille «gris» med denne de resterende tyve sekundene. Underet hadde skjedd, nok en gang hadde tertnesjentene slått til når det trengtes mest, og sølvmedaljene som var avskrevet ble stjålet med minst mulige margin. Bare målforskjellen skilte de to lagene fra hverandre. I innbyrdes oppgjør var stillingen 52-52.

Lover bra
Etter en slik sesongavslutning, er det nesten synd det er over for denne gang. Klarer tertnesjentene å mobilisere like sterkt i alle hjemmekampene neste sesong som de gjorde i årets siste, vil det bli veldig gøy å gå i Haukelandshallen neste sesong. Med lovnader om forbedringer i arrangementet og med en høyengasjert Gunnar Pettersen på benken, lover det godt for underholdningen frem mot årtusenskiftet. Dette var et skritt på veien mot europatoppen, men det er mange igjen å gå.
Etter årets jubelsesong, gir både Eskil Berg Andreassen og Carole Martin seg som trenere for klubben. Med sølvmedaljene hengende rundt halsen har de all grunn til å smile når de nå tar til med nye treneroppgaver. Eskil tar sannsynligvis treneransvaret i den nye sammenslåingsklubben Stabæk/Haslum for herrer, mens Carole blir trener for København-klubben Frederiksberg IF, med blant annet Camilla Andersen.
Lykke til begge to, og takk for en topp sesong!