Klatrer videre

21. april kom bekreftelsen vi alle fryktet; Kaptein Marie Liljegren så seg nødt til å legge håndballkarrieren på hyllen på grunn av skader i kneet. Nå venter en hverdag med masterstudier, barnevern, utekontakt og kanskje noen turer i klatreveggen.

Skrevet av Tertnes

Marie begynte sin håndballkarriere i Fyllingen, før ambisjonene førte henne videre til Bjørnar som 16-åring. Her oppnådde hun to junior NM-gull, og fikk de første av totalt 30 landskamper for juniorlandslaget.

– Å spille i førsteoppstillingen i et eliteserielag satt jeg meg som mål som 16-åring. Da virket det uoppnåelig, men jeg klarte det.

Derfor signerte hun med Tertnes foran 2008-sesongen. Der etablerte hun seg raskt som en av bærebjelkene i laget, og etter hvert som tiden gikk ble hun også en av kontinuitetsbærerne i troppen. Foran sesongen 2014 tok hun over etter Linn Gossé som kapteinen i laget.

– Hurtig, bevegelig, eksplosiv og en helt egen spillestil som har hatt stor betydning for utviklingen av spillet vårt. (T. Johannessen 2015)

Hun bidro til fire bronser i GRUNDIGligaen, et NM-sølv, og var blant banens beste hver gang kneet tillot henne å spille. Det var da også kneet som nektet henne å ta steget helt opp og få sine velfortjente A-landskamper. De siste sesongene ble dessverre preget så mye av skaden at hun blant annet gikk glipp av å være med på å slå Larvik på bortebane, som laget klarte i sluttspillet i fjor vår.

Men, til tross for motgangen finnes det ingen bitterhet eller tristesse å spore i den blide kapteinen. Nei, hun bedyrer at de mange gode minnene lett kommer til å overskygge det negative. Heller ikke det å miste muligheten til å bli inkludert i troppen til Thorir Hergeirsson klarer å knekke damen som hadde ambisjoner om Champions League og landslaget.

– For meg er det motiverende å sette seg mål og jobbe mot dem. CL og landslaget var mål og drømmer jeg hadde. I forsøket på å nå dem har jeg opplevd mye, så det er ikke bittert i det hele tatt. 

Dermed er det vel bare å stemme i med Tormod Bergersen i Bergensavisen når han tar det onde med det gode, og mener at Marie sin beslutning om å legge opp vil være gylne muligheter for unge, lovende spillere i laget til å ta steget opp. Dette sier da også Liljegren selv, og bedyrer at det skal bli spennende å følge sine arvtakere fra tribuneplass i Haukelandshallen.

Men tro nå for all del ikke fyllingsdølen skal legge beina på bordet og nyte lange, late dager. Ovennevnte studier, den krevende jobben i barnevernet og en ellers aktiv livsstil blir hennes nye hverdag. Og, som da Carl Erik Torp måtte sette karrierepunktum i Brann for noen år siden og fant ut at futsal var et greit alternativ å trappe ned med, vil Marie også prøve seg på litt andre arenaer for å fortsatt holde seg aktiv. Hun sikter bare, bokstavelig talt, noe høyere enn Torp.

– Jeg kommer ikke til å slutte å trene. Det er en del av min hverdag. Nedtrappingen blir i første omgang å trene kneet opp igjen. Deretter får vi se. Kanskje jeg kommer til å prøve ut nye treningsformer, kanskje klatring! 

Dermed er det bare å takke for alle fantastiske bidrag på banen, ønske lykke til med nye utfordringer, og vi regner med å se hennes blide åsyn på tribunen i årene som kommer.

På spørsmål om hva Marie har betydd for Tertnes i sine år i klubben, svarer Tore Johannessen følgende:
– Marie har vært en fantastisk linjespiller for oss i Tertnes. Hurtig, bevegelig, eksplosiv og en helt egen spillestil, som har hatt stor betydning for utviklingen av spillet vårt. Veldig trist at skader har satt begrensninger i treningsmengden de siste sesongene og nå setter punktum for karrieren hennes. På sitt beste var hun vurdert tett oppunder landslaget, og hadde nok fortjent en mulighet der. Vi kommer fortsatt til å ha linjespillere på høyt nivå i Tertnes, men en ny Marie finner vi ikke.

Helt til slutt er Marie sin hilsen til klubben, støtteapparatet og alle andre Tertnes-venner:
– Vil takke for muligheten klubben har gitt meg og alle opplevelsene jeg har fått i Tertnes. Jeg føler meg privilegert over å ha truffet mange kjekke folk og jeg har fått se hvor mye det brennes for idretten og håndballen. Som for eksempel dugnadsgjengen. Arrangementene i Haukelandshallen hadde ikke vært noe uten den! Det har vært veldig stas å ha trenere som Tore og Jarle som har gitt meg muligheten til å drive med det jeg liker best. Nå er det mange gode unge spillere på vei opp. Det blir gøy å følge med videre!

For klubben er det bare å takke og bukke for innsatsen gjennom syv sesonger i Tertnes-drakten, og alt hun har bidratt med både på og utenfor banen! Lykke til videre, Marie!

Tekst: Erik Aadland-Rasmussen
Foto over: Svein Ove Bøe (2015)
Foto under: Line Møllerhaug (2010)

Marie (1)