Sesongen 2019-20 avsluttet brått, og er forlengst et tilbakelagt kapittel. Tertnes-trener Tore Johannessen oppsummerer her sesongen, samt forteller litt om hvordan laget har taklet perioden uten håndballaktivitet:

«Status for årets sesong er nr. 4 i serien, kvartfinale i NM, pinlig exit fra europacupen og et avlyst sluttspill. Totalt sett godkjent gjennomføring ut fra målsetting og hva man kunne forvente. Likevel klarer vi ikke å være helt fornøyde…

Flere sentrale spillere i avgang gjorde oss litt usikre på hva vi kunne forvente av oss selv, og dermed litt forsiktig da vi skulle samles om en felles målsetting til ny sesong. Spesielt defensivt var det store endringer. Marie, vår solide sisteskanse gjennom flere år, samt Kjerstin og Vilde som styrte midtforsvaret, søkte alle videre mot proffdrømmen sin. Da stod vi igjen med fortsatt mange sterke forsvarsspillere og et solid målvaktspar, men vi manglet en tydelig sjef i forsvarsspillet.

Vipers forsvarte fjorårets gullmedaljer i seriespillet, og innfridde dermed alle eksperters forhåndstips. Storhamar påførte Vipers sesongens eneste tap, og tok sølvmedaljene med god margin nedover. Vi endte, som nevnt, uten medalje, slått av Byåsen på innbyrdes oppgjør.

Når små marginer er avgjørende etter en lang sesong, vil det alltid være kamper og situasjoner å se tilbake på der vi tenker at dette kunne vi løst bedre. Så også i år. Hjemmekampen mot Byåsen i februar der vi er to mål foran med få minutter igjen på kampuret, og som til slutt ender med poengdeling, ble direkte avgjørende. Men også uavgjort borte mot Fredrikstad og tap i sluttsekundene mot Molde, er kamper vi hadde mulighet å ta det ene poenget som manglet på medalje.

Europacupen ga oss gode opplevelser med dobbel bortekamp i Romania. Motstander Craiova, som ble mester to år tidligere etter å ha beseiret Vipers i finalen, kunne ikke henge med på tempoet vi viste i angrepsspillet vårt. Storhamar var så siste hinder før gruppespillet. Etter en sterk 5-målsseier i hjemmekampen, var det likevel ikke nok til avansement. Også i NM var det Storhamar som ble for sterke og ferden mot Spektrum stoppet denne gang i kvartfinalen.

Avslutningen av sesongen ble veldig spesiell for oss alle. Vi fikk så vidt spilt ferdig siste seriekamp for tomme tribuner, før landet stengte ned dagen etter. De to siste månedene har også bydd på utfordringer. Det aller meste av trening er gjennomført individuelt og utendørs. Etter hvert når vi nå får tilgang til hall igjen, vil vi fortsatt være pålagt begrensninger som hindrer normal håndballaktivitet. Her gjelder det å være kreativ og benytte muligheten til å fokusere på detaljer som ellers gjerne blir litt glemt. På den måten skal vi komme styrket ut av denne perioden.

Det som har gledet mest denne sesongen er utviklingen i angrepsspillet vårt. Mange ulike spillertyper har bidratt med sine kvaliteter inn i laget. Madeleine står frem som en stødig playmaker og har virkelig funnet en spillestil som passer henne. Katarina har vært i fin utvikling. Hun har tatt den sjefsrollen i forsvarsspillet som vi savnet i starten, og avsluttet sesongen meget sterkt. Eli kom fra 2. divisjonsspill med Sandefjord og tok Rema 1000-ligaen med storm.  

Med ny sesong i sikte er det igjen noen som forsvinner ut. Tina drar til Tyskland, Benedicte følger kjæresten sin til Fredrikstad, mens Kristin dessverre setter sluttstrek for en lang og innholdsrik håndballkarriere pga. en trøblete skulder. Likevel beholder vi de aller fleste, med muligheter til videre utvikling av spillet vårt og mer stabile prestasjoner gjennom en hel sesong. Mange unge spillere er klare for å ta nye store steg, og det blir spennende å følge utviklingen videre.»

-Tore