Om få timer er 2020 historie. Året startet på vanlig måte, men ingen ante hva som ventet oss bare måneder etterpå.

Med stans i store deler av samfunnslivet, ble en brå avslutning på håndballsesongen mindre viktig. Vi lærte et nytt (gammelt) ord, kohort, og sammen med teams, isolasjon, karantene og avstand, ble dette endel av dagligtalen. Corona ble ikke lenger forbundet med et ølmerke, og puslespill og strikketøy fikk sin renessanse.

Men på tross av bekymringer for liv og helse, næringsliv, arbeidsmarked og en kollektiv usikker fremtid, bekreftet velferdssamfunnet Norge hvorfor vi kan være takknemlige for å bo i et land med et formidabelt helsevesen og et demokrati med handlekraft i krisesituasjon.

«Av alle uviktige ting er fotballen det viktigste» skal en fotballinteressert Pave Johannes Paul II ha sagt, og dette uttrykket tror vi kan overføres til idrett generelt. I forhold til samfunnsmessige problemer og personlige tragedier, sykdom og død, betyr idretten lite. Samtidig vet vi at den er med på å skape identitet, glede og stolthet.

Og nettopp idretten ble savnet av mange, da den måtte ta en lang ufrivillig pause. Dette gjaldt også toppidretten, med stopp i det meste av konkurranseaktiviteten, inkludert sommer-OL i Tokyo som ble utsatt til 2021. For individuelle utøvere var det likevel mulig å trene bortimot vanlig, mens lagspillerne, spesielt i nærkontaktidretter som håndball, måtte vente på å få starte opp. Men med mål om å blåse i gang seriespillet i august/september, fikk vi starte med fullkontakttrening sent i juli, med pålegg om etterlevelse av en grundig smittevernsprotokoll.

At oppstart med kamper ble med store arrangementsmessige begrensninger, ikke minst mht. antall tilskuere, overskygget ikke gleden av å komme i gang etter planen. Tertnesjentene følte seg sterke, og vi så frem til en sesong med få utskiftninger i laget fra sist sesong, noe som bidro til en målsetting om medalje. Selv om vi opplevde et par feilskjær den første måneden, rikket ikke dette ved målsettingen.

Men så fikk vi erfare konsekvensene av covid-19 på nært hold. Da flere av spillerne fikk påvist corona, bidro dette til både seriepoeng-tap og tidlig cup-exit, noe vi mener vi ellers skulle unngått. I tillegg ble laget rammet av skader som har satt Linn, Hermine og Josefine på sidelinjen resten av inneværende sesong, og delvis den neste.

Når vi ikke får fylle opp tribunen, ble første sesong i ny arena heller ikke helt som vi hadde tenkt oss. Likevel er vi takknemlige for at Norges flotteste flerbruksanlegg er blitt vår hjemmearena, og med nye kontorlokaler samme sted, har vi endelig fått samlet alt under ett tak.

Vi ser nå frem mot et NYTT og FRISKT år, og forhåpentligvis vil vaksinen som snart rulles ut i Norge, gi de resultatene vi håper på, slik at vi kan invitere til håndballfesten vi alle lengter etter. Pr. i dag ligger vi på 5. plass i REMA 1000-ligaen og medalje kan virke fjernt akkurat nå. Men med under halvspilt sesong er det fortsatt mange poeng å spille om, og vi har ikke endret vår sesongmålsetting, kun satt den til side enn så lenge.

For Tertnesjentene starter 2021 med to bortekamper, og totalt skal vi rekke 6 kamper før årets første måned er over. Her er kampprogrammet for januar:

  • Byåsen-Tertnes 6. januar kl. 18:00
  • Oppsal-Tertnes 10. januar kl. 17:00
  • Tertnes-Aker 14. januar kl. 18:30
  • Tertnes-Vipers 20. januar kl. 18:30
  • Fredrikstad-Tertnes 24. januar kl. 16:00
  • Tertnes-Larvik 31. januar kl. 16:00

Avhengig av myndighetenes restriksjoner, vil billetter til hjemmekampene bli lagt ut i appen vår ca. en uke før kamp. Selv om vi innser at resten av sesongen mest sannsynlig blir med fortsatt begrenset publikumskapasitet, håper vi at dere fortsatt følger med og støtter Tertnesjentene.

Vi takker for støtten i 2020 fra samarbeidspartnere, frivillige, publikum, tilhengere og andre støttespillere, og ønsker dere alle en fin nyttårsfeiring og et GODT NYTT ÅR!